«De er jo også mennesker» - Farlighet, avhumanisering og mannlige sinnssyke seksualforbrytere 1895-1940

Hvordan seksualforbrytere skal straffes og behandles, har lenge vært viktige, men kontroversielle spørsmål. Denne studien av mannlige sinnssyke seksualforbrytere innlagt ved Kriminalasylet og Reitgjerdet asyl i Trondheim i perioden 1895–1940, viser at flere grupper i samfunnet var opptatt av disse spørsmålene i en tid der debatter knyttet til kvinnekamp, seksualmoral og strafferett var sentrale. Perspektiver knyttet til farlighet i dette tidsrommet har flere problemstillinger som er like aktuelle i dag, relatert til forståelsen og vurderingen av seksualforbrytere. Undersøkelsen tar utgangspunkt i seksualforbryterne som var farlighetserklærte eller sikringsdømte. Deler av kvinnebevegelsen og media fremstilte seksualforbryterne som «umenneskelige» og «dyriske». Det kan argumenteres for at seksualforbryterne ble avhumanisert i lys av hvordan de ble forstått og beskrevet i deler av samfunnet. Psykiaterne var på den annen side opptatt av at disse individene også var mennesker som måtte tas vare på, selv om de hadde begått alvorlige forbrytelser. Nøkkelord: farlighet,avhumanisering,menn,sinnssykdom,seksualforbrytere