Norske og utenlandske krigsseilere i samme båt: Det som splittet og det som bandt

Under andre verdenskrig økte andelen utenlandske sjøfolk i den norske uteflåten fra ca. 10 til 25 %. Sjøfolkene om bord på skipene opplevde ulike utfordringer med å seile med kolleger fra ulike nasjoner og kulturer under de ekstreme påkjenningene og farene som krigen medførte. Den økte risikoen kombinert med lave lønninger for asiatiske sjøfolk sørget for de mest skarpe og synlige konfliktene. Samtidig var dette konflikter som normalt ikke gikk direkte mellom sjøfolkene om bord. Protester og streiker var primært rettet mot kapteiner, konsulater og Nortraship. Derimot var store kulturforskjeller, diskriminering og rasistiske holdninger konfliktskapende faktorer mellom sjøfolk av ulike hudfarger. Dette var ikke noe nytt, men krigen førte til at sammensetningen av nasjonaliteter endret seg betydelig, samtidig som andelen utlendinger økte kraftig. Ulike nasjonaliteter i samme båt var ikke alltid selve kilden til utfordringene som oppstod, men de kunne bidra til å forsterke skillelinjer i et mannskap. Organiseringen av mannskapene var også en faktor som kunne virke på samme måte, særlig når det var klar sammenheng mellom sjøfolks plass i skipshierarkiet og deres nasjonalitet. Samtidig var det flere kilder til samhold. Viktigst var trolig krigen selv; at sjøfolkene hadde en felles fiende og delte en felles skjebne om bord på samme skip.