Læreren som ble koko - En kvalitativ studie av hvordan et utvalg norsklærere bruker estetiske arbeidsmetoder i undervisningen

I denne masteroppgaven har vi tatt for oss temaet estetiske arbeidsformer. Bakgrunnen for studien er forskning som forteller at dette har mye å bidra med i klasserommet, da det kan engasjere og motivere elevene til faglig innsats i større grad enn hva tradisjonelle undervisningsmetoder klarer. I tillegg har vi gjennom praksis fått en oppfatning av at mange elever synes norskfaget er kjedelig. Resultatene fra Elevundersøkelsen (2022) og en studie Blikstad-Balas og Roe (2020) har gjort viser at elevene trives på skolen, men er lite motiverte til faglig innsats. Elevene etterspør mer varierte undervisningsmetoder, og dette gjelder særlig i teorifagene. Med dette som utgangspunkt ønsket vi å undersøke problemstillingen: «Hvordan lærere bruker estetiske arbeidsmetoder i norskundervisningen». I tillegg har vi hatt tre forskningsspørsmål, som hjelp i å svare på problemstillingen og belyse vår hypotese om elevenes negative holdninger til norskfaget. Disse er: «Hva legger lærer i begrepet estetiske arbeidsmetoder?», «Hvordan opplever lærer elevenes holdninger til norskfaget?» og «Hvordan opplever lærer at lærer-i-rolle engasjerer i norskundervisningen?». Masterprosjektet er en kasusstudie der datamaterialet er samlet inn gjennom å observere fire norskundervisninger, og intervjue tre lærere i etterkant med lydopptak. Vi har gjennom analyse av datamaterialet i hovedsak kommet frem til at lærerne har et repertoar av estetiske arbeidsmetoder som de legger opp til i undervisningen, men ikke nødvendigvis på grunn av at elevene skal arbeide estetisk. De estetiske arbeidsmetodene brukes som innslag av variasjon i undervisning, med hensikt å fenge elevene og til å motivere dem til faglig innsats. Vi forstår ut fra dette at lærerne mangler kompetanse på hva begrepet estetiske arbeidsmetoder handler om, og hvor viktig det er at den estetiske opplevelsen blir vektlagt.