Selvregulert læring og elever med AD/HD : en teoretisk oppgave om AD/HD og selvregulert læring
In: Torgunrud, Mari. Selvregulert læring og elever med AD/HD. Masteroppgave, University of Oslo, 2007; URN:NBN:no-14633; 51848; 07046054x; Fulltext; (2007)
Online
Hochschulschrift
Zugriff:
Problemstilling: Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (AD/HD) er i dag en av de vanligste psykiatriske diagnosene blant barn og unge, og mellom 3 og 5 prosent av barn i grunnskolen har slike vansker (Sosial- og helsedirektoratet 2006). Kjernesymptomene til elever med AD/HD forstås i dag som oppmerksomhetsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet. Teori og forskning har de siste årene hatt økt fokus på at manglende selvregulering også utgjør en del av dette symptombildet. Barn og unge med AD/HD utgjør en stor pedagogisk utfordring. De ender ofte opp som underytere, selv om de evnemesig befinner seg innenfor normalområdet (Barkley 2006). Temaet i denne oppgaven er hvordan en kan øke læringsutbyttet til elever med AD/HD med vekt på selvregulert læring. Min hovedproblemstilling er: ”I hvilken grad kan selvregulert læring bidra til å øke læringsutbyttet til elever med AD/HD?” Med utgangspunkt i å besvare oppgavens hovedproblemstilling har jeg valgt å dele den opp i tre delspørsmål. For det første vil jeg finne svar på hvilke problemer elever med AD/HD viser i skolen. For det andre om hvordan selvregulert læring kan bidra til å øke læringsutbyttet for disse elevene. Til slutt vil jeg ta for meg hvilke muligheter og utfordringer det ligger i implementering av selvregulert læring for elever med AD/HD. Metode/kildebruk: Oppgaven består først av to teorifremstillinger av henholdsvis AD/HD og selvregulert læring. Deretter en konkretisering av hvordan selvregulert læring kan gjennomføres i praksis og hvilke pedagogiske muligheter og utfordringer det ligger i implementering av selvregulert læring for elever med AD/HD. For å belyse problemstillingen har jeg stort sett brukt primærlitteratur. Barkley (1997, 1998, 2006) har vært min hovedkilde på teori om manglende selvregulering hos barn med AD/HD. Reid (2005, 2006) og Harris (2004) er også viktige bidragsytere innenfor dette nye forskningsfeltet. Siden det har skjedd en stor utvikling på forskningsfeltet i den senere tid har jeg hovedsakelig benyttet meg av litteratur fra etter år 2000. Eldre litteratur har blitt brukt når den har vært relevant for problemstillingen. Litteraturen jeg benytter er stort sett amerikansk da de er ledende innenfor forskningsfeltet, men jeg har supplert med eksisterende norsk litteratur for å få et norsktilpasset fokus. Jeg har tatt utgangspunkt i det sosial-kognitive perspektiv på selvregulert læring, ettersom det kan sies å utgjøre det viktigste teoretiske grunnlaget for selvregulert læring (Bråten 2002). Hovedkonklusjoner: Barkley (2006) hevder at problemer med selvregulering skyldes at det foreligger en svikt i inhibisjon eller impulskontrollen hos elever med AD/HD. Dette fører til at elever med AD/HD får problemer med å hemme reaksjoner som oppstår umiddelbart, stoppe responser som er igangsatt og hindre at utenforliggende hendelser forstyrrer handlinger som er i ferd med å skje. Dette påvirker for det første de eksekutive funksjonene som Barkely omtaler som; nonverbalt og verbalt arbeidsminne, selvregulering av følelser og motivasjon, og reorganisering. I tillegg fører manglende selvregulering til at elever med AD/HD har problemer med sosiale relasjoner. Vansker innenfor disse områdene gir seg utslag i at elevene ikke benytter seg av tidligere erfaringer, vansker med problemløsning og det å holde seg mentalt våken. De utvikler også liten interesse og motivasjon i møte med kognitivt utfordrende oppgaver. Elever som mangler denne selvkontrollen kan dermed komme til kort med skolearbeidet. Dette fører til at de opplever gjentatte nederlagserfaringer, og får lav selvtillit og liten tro på egne evner (Bandura 1997, Barkley 2006, Brown 2002, Schachar & Tannock 2002, Skaalvik & Skaalvik 2005). Selvregulert læring er en metodisk retning innenfor pedagogisk psykologi som fokuserer på større egenaktivitet og ansvar for egen læring (Bråten 2002). Dette perspektivet betrakter læring som en dynamisk prosess som utfolder seg i interaksjon med oppdrager, jevnaldrende, lærere og læringsmaterialet. Det blir her lagt stor vekt på kognitive, motivasjonelle og sosiale perspektiver på læring (Zimmerman 2000). Forskning på akademisk læring har vist at elever som regulerer sin egen atferd, viser bedre prestasjoner enn elever som mangler denne ferdigheten (Pintrich & Zusho 2002). I de senere årene har forskning fokusert på at selvregulert læring kan være spesielt hensiktsmessig for læringsutbyttet til elever med AD/HD. Selvreguleringsteknikker som selvovervåking, selvinstruksjon, selvevaluering og selvbelønning har vist økt i-oppgaven atferd, økt akademisk produktivitet og mer akademisk nøyaktighet hos disse elevene. Bruk av disse teknikkene har også vist økt konsentrasjon og reduksjon av forstyrrende atferd for elever med AD/HD (Harris et al 2004, Reid et al 2005). TIL-modellen til Skaalvik & Skaalvik (2005) kan være en hensiktmessig arbeidsmodell med mål om å øke elever med AD/HD sin evne til selvregulering. Modellen er spesielt hensiktsmessig for elever med AD/HD, fordi den er strukturert, men gir likevel full fleksibilitet til innhold og varighet. Hvis læreren tar hensyn til disse momentene blir miljøet oversiktlig og tilpasset elevens behov og interesser. Fordi elevene jobber med ulike oppgaver vil det bli langt mindre truende å ha behov som skiller seg fra flertallet. Skolen står ovenfor muligheter, men også utfordringer når det gjelder implementering av teori om selvregulert læring for elever med AD/HD. Selv om målet er at elevene skal bli mer selvregulert og ta mer kontroll over egen læring, spiller læreren en avgjørende rolle som stillasbygger. Hoven & Ryge (2004) fant i sin studie at lærerens var uvurderlig når det gjaldt læringsprosessen til elever med AD/HD. Læreren må blant annet ha god kunnskap om elevens evner og behov for å kunne være en god støttespiller. Alle elever har i henhold til Opplæringsloven § 1-2; Formålet med opplæringa, rett til å få undervisning som er tilrettelagt og tilpasset i samsvar med de evner og forutsetninger de har (Kunnskapsdepartementet 2006). Ved å oppfylle dette kravet kan tilrettelegging av et strukturert og forutsigbart miljø bli et faktum. Dette er helt nødvendig for at elever med AD/HD skal få et godt læringsutbytte. Et slikt undervisningsopplegg legger til rette for at elevenes interesser og behov kan tas på alvor. Elevene vil også enklere kunne ha mål om å bedre sin egen ferdighet og kunnskap, uavhengig av hva andre elever mestrer og kan (Skaalvik & Skaalvik 2005). I tillegg til individualisering må det kollektive samholdet tas på alvor. Det skjer mye viktig læring i sosiale relasjoner og elever med AD/HD trenger denne type trening og mestringserfaringer. Elevmedvirkning er et annet viktig stikkord for at elevene skal ha mulighet til å bli selvregulerte. Elevmedvirkningen bidrar nemlig til å gjøre elevene mer aktive i egen læringsprosess og til muligheten for å utvikle faglige læringsstrategier (Dale et al 2005). TIL-modellen tar dette på alvor og legger vekt på at elevene skal være delaktig både før, under og etter selve læringsforsøket. Til slutt er det viktig for både lærere og elever å være bevisst på at det å bli selvregulert er komplekst og tar lang tid (Pressley 1995). En kan derfor ikke forvente at elevene tar i bruk strategier eller kunnskap de akkurat har lært på en rutinemessig og effektiv måte (Reid & Lienemann 2006b). Dette gjelder nok spesielt elever med AD/HD som trenger mer oppfølging og tilrettelegging sammenliknet med sine medelever (Barkley 2006). Selv om eksisterende forskning viser god effekt når det gjelder selvregulert læring for elever med AD/HD, trengs det ytterligere forskning for å kunne bekrefte eller avkrefte disse funnene. Jenter er underrepresentert i eksisterende forskning og vi vet derfor lite om de vil ha nytte av selvregulert læring. Det finnes ingen forskning på langtidseffekten av bruk av selvregulert læring heller. Jeg anser dette som spesielt viktig, fordi elever med AD/HD har problemer med å benytte seg av erfaringer fra fortiden. Et annet viktig spørsmål det mangler forskning på, er om elever med AD/HD greier å benytte seg av selvreguleringsteknikkene og læringsstrategiene i andre situasjoner enn der de ble lært. Dette kan få stor betydning for hvordan innlæringen av slike teknikker og strategier bør foregå. AD/HD er en tredelt diagnose og de ulike undergruppene viser ulike vansker. Det er likevel ikke gjort noen undersøkelser på effekten av selvregulering for de ulike undergruppene. Bruk av mer avanserte selvreguleringsstrategier er også fraværende i forskningen på AD/HD. Jeg håper forskningsfeltet vil utvikle seg i framtiden, slik at vi får enda bedre kunnskap om hvordan vi best kan tilrettelegge for elever med AD/HD.
Titel: |
Selvregulert læring og elever med AD/HD : en teoretisk oppgave om AD/HD og selvregulert læring
|
---|---|
Autor/in / Beteiligte Person: | Torgunrud, Mari ; Anne-Lise Farstad og Arild Tjeldvoll |
Link: | |
Quelle: | Torgunrud, Mari. Selvregulert læring og elever med AD/HD. Masteroppgave, University of Oslo, 2007; URN:NBN:no-14633; 51848; 07046054x; Fulltext; (2007) |
Veröffentlichung: | 2007 |
Medientyp: | Hochschulschrift |
Schlagwort: |
|
Sonstiges: |
|