Hymnografi og hellighet : En studie av den østslaviske Boris og Gleb-kulten, med særlig henblikk på dens liturgisk-hymnografiske uttrykk.

Denne oppgaven undersøker én konkret, østlig-ortodoks helgenkult med særlig henblikk på dens liturgiske og hymnografiske uttrykk. Den argumenterer for at liturgi og liturgiske tekster har en helt sentral plass i mellomalderens religiøse diskurs, og at den rus'iske religiøse kulturen kanskje må anses som enda mer «liturgosentrisk» enn den bysantinske moderkulturen den sprang ut fra. Selv om studier av hymnografien neppe kan gi oss ny kunnskap om de historiske hendelsene «bak teksten», burde de i høyeste grad kunne fortelle noe om hvordan en helgen «konstrueres» som hellig innenfor en kanonisk-litterær ramme. Her tar vi spesielt for oss kulten av de første kanoniserte helgenene i det østslaviske Kiev-riket, fyrstesønnene Boris og Gleb (d. ca. 1015), ut fra dette perspektivet. Forskningslitteraturen om Boris og Gleb-kulten er meget omfattende, men det store og tildels svært gamle hymnografiske materialet har knapt vært behandlet i dybden. Oppgaven kartlegger materialets liturgihistoriske utvikling utfra manuskripttradisjonen, og ser først på de hymnene som er bevart i de eldste manuskriptene. Disse har i stor grad et generelt og abstraherende preg. Hymnografenes hovedanliggende er å innlemme de nyslåtte helgenene i en allerede eksisterende diskursiv matrise av tradisjonstunge kristne begreper, bilder og symboler. Gjennom typologier, allusjoner til andre helgener, bruk av mønsterstrofer (automela) til andre fester osv. fremstilles Boris og Gleb som konvensjonelle kristne martyrer; deres lidelse og død jevnføres med og blir et bilde på Kristi lidelse og død. Fremtredende er også et alment, asketisk helgenideal som brødrene sies å ha oppfylt også forut for og uavhengig av sin død. Det dynastiske motivet som tildels er svært viktig i de hagiografiske verkene får på sin side liten plass. Bildet er ikke entydig; også i den aller eldste hymnografien finner vi vers som tar utgangspunkt i konkrete forhold i brødrenes biografi, og som understreker deres rolle som patroner for fyrsteslekten og landet. Deler av den senere ...