Kjønnsforskjeller i sykefravær - en dekomponeringsanalyse
In: Nestaas, Ragnhild. Kjønnsforskjeller i sykefravær - en dekomponeringsanalyse. Masteroppgave, University of Oslo, 2010; URN:NBN:no-26598; 105753; 111445140; Fulltext; (2010)
Online
Hochschulschrift
Zugriff:
Det er et gjennomgående funn at kvinner har høyere sykefravær enn menn (se for eksempel Markussen, Røed, Røgeberg og Gaure, 2009 ; Mastekaasa og Dale-Olsen, 1998; Smeby, Brusgaard og Claussen, 2009). Statistikk viser at kjønnsforskjellene i sykefravær holdt seg stabile i perioden 2000-2006 (Ose, 2010). Kvinners legemeldte sykefraværsprosent var omtrent tre prosentpoeng høyere enn menns gjennom denne perioden. I det egenmeldte fraværet ser vi imidlertid små forskjeller mellom kvinner og menn. I første kvartal 2010 hadde kvinner og menn en sykefraværsprosent på henholdsvis 7,3 % og 4,6 % i det legemeldte fraværet (NAV, 2010a). Vi ser også at kvinner har flere sykefraværstilfeller enn menn. I første kvartal 2010 er det registrert 288912 fraværstilfeller blant kvinner og 177320 blant menn (NAV, 2010b). Høye sykefraværsrater er uheldig av flere grunner. For det første fordi sykefravær kan ses som et mål på helsetilstand (Ose, Jensberg, Reinertsen, Sandsund og Dyrstad, 2006). Markussen (2009) viser at sykefravær, økonomisk sett, også er ugunstig for den enkelte. Å motta sykepenger medfører inntektsfall- og økt risiko for å falle ut av arbeidslivet senere. Sykefravær er videre kostbart for virksomheter, blant annet p.g.a utbetalinger i arbeidsgiverperioden og produktivitetstap tilknyttet sykefraværet. Relativt høyere sykefraværsrater blant kvinner kan dermed gi virksomhetene insentiver til å foretrekke å ansette menn (Mastekaasa og Olsen,1998). Sykefravær medfører også store kostnader i form av trygdeutbetalinger; utgifter til sykepenger i 2010 er beregnet til 37,5 milliarder kroner (Finansdepartementet, 2010). Ose et al.(2006: 3) fremmer at sykefravær kan ses som et “uttrykk for hvor godt arbeidsgiverne og arbeidstakerne tilpasser seg i arbeidsmarkedet”. I den grad kvinners forhøyede fraværstilbøyeligheten kan tilskrives slike mistilpasninger, er det viktig å avdekke disse, og få kunnskap om korrigerende tiltak. Dette gir ytterligere en grunn for at en bør søke å forstå mekanismene bak kjønnsforskjeller i sykefravær. Jeg har i denne oppgaven undersøkt hvorvidt kjennetegnene alder, utdanning, ekteskapelig status, barn, yrke, næring og stillingsbrøk kan forklare kjønnsforskjeller i sykefravær. Sykefraværsgapet kan tilskrives at kvinner og menn har ulik sammensetning av slike kjennetegn, men også at de har forskjellig avkastning av karakteristikkene. Et naturlig utgangspunkt for å undersøke hvilke effekter kjennetegnene virker ved, er å se på hvordan determinantene er assosiert med sykefravær generelt. Problemstillingen min for oppgaven er: 1) Hvilken sammenheng har kjennetegnene alder, utdanning, ekteskapelig status, yrke, næring og stillingsbrøk med sykefravær? 2) Kan kjennetegnene alder, utdanning, ekteskapelig status, yrke, næring og stillingsbrøk forklare kjønnsforskjeller i sykefravær? – Forklarer variablene kjønnsforskjeller i sykefravær gjennom sammensetnings- eller avkastningseffekter ? Hovedvekten er på de økonomiske variablene yrke, næring og stillingsbrøk. Jeg har i tillegg undersøkt betydningen av barn for kvinners fravær. Da opplysninger om variabelen mangler for menn, har jeg imidlertid ikke hatt mulighet til å studere hvorvidt barn kan forklare kjønnsforskjeller i sykefravær. Jeg har benyttet SSB Arbeidskraftundersøkelser fra 1996-2005 som datakilde. For å besvare problemstillingen, analyserte jeg først kvinner og menns samlede fravær ved hjelp av logistisk regresjon. Deretter utførte jeg en Chow-test (se Chow,1960) for å se om sammenhengen mellom determinantene og sykefravær var avhengig av kjønn. Jeg estimerte så kvinner og menns separate sykefravær ved logistisk regresjon. Endelig utførte jeg en dekomponering av sykefraværsgapet ved hjelp av Blinder-Oaxaca dekomponeringsteknikk (se Blinder,1973; Oaxaca, 1973). Alle beregninger er foretatt med programpakken STATA. Den samlede regresjonen viste at samtlige av ovennevnte variable, eksklusive stillingsbrøk, har signifikant sammenheng med sykefravær. Jeg fant klart lavere sykefravær blant høyere utdanningsgrupper og ansatte i leder-, akademiker- og høyskoleyrker. Det høyeste sykefraværet fant jeg i Hotell- og restaurant- og Helse- og sosialnæringen, og det laveste innen Finansiell tjenesteyting. Gifte har lavere sykefravær enn ugifte, og eldre høyere sykefravær enn unge. Å ha ett barn er assosiert med en økning i fraværstilbøyeligheten for kvinner, men jeg fant ikke signifikante sammenhenger for flere barn. Videre påviste jeg en tydelig kjønnsforskjell i sykefravær; kvinner har 1,57 ganger så høyt sykefravær som menn. Chow-testen, og separate regresjoner avslørte at kvinner og menn har forskjellig sykefraværsmønster. Menn opplever større fraværsreduksjon ved å ta høyere utdanning og å være ansatt i leder-, akademiker- og høyskoleyrker. Menns sykefravær øker også mer med alder. Blinder-Oaxaca dekomponeringen viste at 14 % av fraværsgapet kan tilskrives sammensetnings- , og 86 % skyldes avkastningseffekter av determinantene. Uobserverbare karakteristikker driver fraværsgapet, og forklarer over 5/6 av kjønnsforskjellene. Av determinantene kan de ulike funksjonæryrkene, og utdanningsgruppene bidra til å forklare kjønnsforskjeller både gjennom sammensetning- og avkastningeffekter. Det er først og fremst lederyrker, utdanning på mastergrads.- og forskernivå, samt Helse- og sosial næringen som bidrar til sammensetningsdelen. Avkastningen av høyere utdanning og leder-,akademiker -og høyskoleyrker bidrar også til kjønnsforskjeller i sykefravær. Dette tyder på at arbeidsmarkedet er en bakenforliggende faktor. Det at uobserverbare karakteristikker driver gapet, er i tråd med Mastekaasa og Olsen (1998) som finner indikasjoner på at helsetilstand, helse- og sykdomsatferd (for definisjoner se avsnitt 2.2.3), er sentrale for å forstå kjønnsforskjellene i sykefravær. I kapittel 2 begynner jeg med å studere teori og tidligere forskningsfunn om sammenhengen mellom sykefravær og variablene jeg studerer. I den neste teoridelen ser jeg spesielt på teori om kjønnsforskjeller i sykefravær. I del 1 av kapittel 3 presenterer jeg så datasett og populasjonsutvalg, og hvordan jeg konstruerer de ulike variablene. Deretter gjennomgår jeg de økonometriske metodene jeg har benyttet, og - Oaxaca dekomponeringsteknikk. Resultatene fra analysene presenteres i kapittel 4. I den siste delen av kapittel 4 oppsummer jeg -, og drøfter jeg hva jeg har funnet. Kapitel 5 er et oppsummerings- og avslutningskapittel.
Titel: |
Kjønnsforskjeller i sykefravær - en dekomponeringsanalyse
|
---|---|
Autor/in / Beteiligte Person: | Nestaas, Ragnhild ; Schøne, Pål |
Link: | |
Quelle: | Nestaas, Ragnhild. Kjønnsforskjeller i sykefravær - en dekomponeringsanalyse. Masteroppgave, University of Oslo, 2010; URN:NBN:no-26598; 105753; 111445140; Fulltext; (2010) |
Veröffentlichung: | 2010 |
Medientyp: | Hochschulschrift |
Schlagwort: |
|
Sonstiges: |
|