Hva skyldes regionale ulikheter i andelen kontantstøttemottakere? Observerbare og uobserverbare faktorers påvirkning på valget om kontantstøtte ; What causes the regional differences in the number of recievers of the cash-for-care benefit? Observable and unobservable factors effect on the choice of cash-for-care benefits.

Hva skyldes de regionale forskjellene i andelen mottakere av kontantstøtte? Det er stor variasjon i andelen mottakere av kontantstøtte på tvers av fylker. På topp ligger Vest–Agder med en andel på hele 50, 9 %, mens Akershus ligger på bunnen av den samme lista med en andel på 23,5 %. Det er rimelig å anta at disse regionale ulikhetene vil kunne forklares både av forskjeller i observerbare karakteristikker som utdanning, inntekt og faste utgifter, men også i en viss grad av forskjeller i fylkesspesifikke karakteristikker. Den delen av disse karakteristikkene antas å være uobserverbare, og i stor grad bestå av sosiale normer, og da spesielt normer for konservative kjønnsrollemønstre. De observerbare karakteristikkenes påvirkning på valget om kontantstøtte modelleres ved hjelp av en neoklassisk modell for valget mellom arbeid og fritid. Begreper som alternativkostnad og reservasjonslønn er sentrale i denne analysen. De tradisjonelle kjønnsrollenes påvirkning på valget om kontantstøtte forklares ved hjelp av et enkelt rammeverk for sosiale normer. Dersom de regionale ulikhetene i størst grad forklares av den neoklassiske modellen, er prediksjonen fra denne modellen at sannsynlighetene for å velge kontantstøtte bør være tilnærmet like på tvers av fylker, gitt at de økonomiske rammebetingelsene er like. Kontroll for observerbare karakteristikker på individnivå forventes å gi tilnærmet like sannsynligheter for valg av kontantstøtte i de ulike fylkene. Resultatene fra logistiske regresjonsanalyser, utført i Stata 12, oppfyller ikke denne forventningen, og indikerer at det i stor grad er fylkesspesifikke faktorer som forklarer de regionale forskjellene i sannsynligheten for å velge kontantstøtte. En Blinder-Oaxaca dekomponering for ikke-lineære regresjonsmodeller bekrefter dette resultatet, og viser at omtrent 97 % av differansen i sannsynligheten for å velge kontantstøtte mellom de to ekstrempunktene Vest-Agder og Finnmark forklares av ulikheter i faktorer som av ulike grunner er ekskludert fra regresjonsanalysen. Samtidig viser en sammenligning av gjennomsnittlige predikerte sannsynligheter for kvinner i ulike utdannings- og inntektssegmenter at kvinner med utdanning og inntektspotensial på et middels nivå har tilnærmet lik sannsynlighet for å velge kontantstøtte på tvers av fylker. Innenfor de andre grupperingene er variasjonen i sannsynligheten for å velge kontantstøtte stor mellom de ulike fylkene. Sammenligning av andelen mottakere av kontantstøtte i ulike fylker med andre faktorer som ikke er inkludert i regresjonsanalysen, ser ut til å forklare en del av den store uobserverbare andelen fra Blinder-Oaxaca dekomponeringen. Barnehagedekning, arbeidsledighet og spesielt boligpriser innenfor et fylke har sammenheng med andelen mottakere av kontantstøtte i det samme fylket, selv om sammenhengen ikke holder i alle fylker. De resterende uobserverbare forskjellene mellom fylkene kan komme av forskjeller i sosiale normer og være korrelert med grad av tradisjonelle kjønnsroller i et fylke, påvirkning på valget om kontantstøtte, og omfatter Kristelig Folkepartis oppslutning, andelen mødre som jobber fulltid, andelen med høyere utdanning i et fylke og likestillingsindeksen. Alle tilnærmingene har en viss sammenheng med andelen kontantstøttemottakere i en del av fylkene, men det er i størst grad Kristelig Folkepartis oppslutning og likestillingsindeksen som forklarer andelen kontantstøttemottakere innenfor denne gruppen av variabler. Regionale ulikheter forklares dermed i liten grad av forskjeller i observerbare karakteristikker på individnivå. Det er ikke er én enkeltstående faktor som forklarer de regionale forskjellene i andelen kontantstøttemottakere, verken den neoklassiske modellen eller det teoretiske rammeverket for sosiale normer vil på egenhånd gi en god forklaring på de regionale ulikhetene, men i den grad en faktor alene kan forklare variasjonene, er denne faktoren indeks for kjønnslikestilling i kommunene. Unntaket gjelder kvinner med utdanning og inntektspotensial på et middels nivå. Til slutt må det nevnes at de fylkesspesifikke faktorenes sammenheng med andelen kontantstøttemottakere i et fylke kun er analysert med hensyn til potensiell korrelasjon, og at det ikke er påvist noen grad kausalitet mellom faktorene og andelen mottakere.