Mindre gass, færre eksplosjoner : Implementering av CO2-insufflasjon ved koloskopi ved gastroenterologisk avdeling på Arendal sykehus

Problemstilling Det gjennomføres omtrent 50 000 koloskopier i Norge årlig. Tradisjonelt har man brukt romluft til å utvide tarmlumen, men de siste årene har det vist seg at insufflering med kun CO2 gir færre pasientplager. Likevel utføres fortsatt koloskopiene ved mange norske sykehus med romluft. Vi kommer i denne oppgaven med et forslag til hvordan implementering av CO2-insufflering kan gjennomføres ved Arendal sykehus. Kunnskapsgrunnlag Når koloskopiene utføres med CO2-insufflering, opplever pasientene mindre smerter både under og etter undersøkelsen, og er mindre plaget av flatus, enn når det benyttes romluft. Det er ikke vist noen signifikant forskjell i komplikasjoner. I 2012 ble det publisert EU-retningslinjer der bruk av CO2 anbefales som førstevalg ved koloskopi. Dagens praksis og utfordringer Over halvparten av koloskopiene i Norge utføres med romluft, og ikke CO2. I Norge brukes det i tillegg mindre sedasjon og smertestillende under koloskopi enn i mange andre land. Det skulle tilsi at behovet for å bruke den minst smertefulle undersøkelsesmetoden er enda større her i landet. Ved Arendal sykehus er det innført CO2-insufflering utelukkende ved det endoskopilaboratoriet som brukes i et screeningsprosjekt for cancer coli, mens de tre ordinære skopilaboratoriene benytter romluft. Utfordringene til implementering av CO2 er å overbevise de budsjettansvarlige om at det er nødvendig å bevilge midler til innkjøp av utstyr, og å lære opp de ansatte om fordelene til CO2-insufflering, slik at de følger nødvendige rutinene for at CO2 skal bli benyttet ved så mange koloskopier som mulig. Prosess, ledelse og organisering Dette er et tofaset kvalitetsforbedringsprosjekt, der fase 1 er innføring av CO2-insufflering, og fase 2 er sikring av korrekt og hyppig bruk av de nye insufflatorene. Som utgangspunkt for gjennomføring av prosjektet, har vi brukt Langley og Nolans metode for kvalitetsforbedring med individuelle PUKK-sirkler for hver fase. Diskusjon og konklusjon Vi tror at en hovedutfordring ligger i å få frem behovet for en slik kvalitetsforbedring blant de ansatte, både ved laboratoriene og blant dem som har ansvar for bevilgning av midler. Det blir viktig å få frem at plager under og etter koloskopi er et problem, selv om helsepersonellet ikke legger så mye merke til det, og at disse plagene enkelt kan reduseres. Vi konkluderer med at dette prosjektet bør gjennomføres for å sikre norske pasienter et best mulig helsetilbud. Totalkostnaden er ikke større enn at fordelene med CO2-insufflering bør veie tyngre enn det økonomiske aspektet.