Jenter med AD/HD : En kvalitativ studie av lærers opplevelse av jenter med AD/HD

Sammendrag Denne oppgavens formål har vært å belyse et område i skolen, som jeg gjennom mine studier i spesialpedagogikk har fått innsikt i. Jenter med AD/HD har fått liten oppmerksomhet i skolehverdagen, samtidig som tilpasset opplæring tilstrebes i dagens skole. Forskningen og fokuset har vært rettet mest mot gutter med AD/HD, mens jenter har blitt viet mindre interesse. I denne oppgaven har jeg rettet fokus mot jenter med AD/HD i skolen og deres lærere. På bakgrunn av dette valgte jeg følgende problemstilling: «Hvordan oppleves det å være lærer for jenter med diagnosen AD/HD?». Forskningsspørsmålene var hvilke form for utfordringer og problemer opplever lærer at denne elevgruppen står ovenfor? Hvilke tiltak tenker lærere er viktige? Trenger elevene hjelp på andre områder enn faglig tilrettelegging? Oppgaven fokuserte på jenter med AD/HD i ungdomsskolen. Oppgavens teoretiske kapittel belyser først AD/HD generelt, og deretter mer spesifikt mot jenter med AD/HD i skolen. Oppgaven belyser læreres egne opplevelser og erfaringer med jenter med AD/HD i skolen. Metode På bakgrunn av problemstillingen ble det benyttet en kvalitativ forskningstilnærming, og et fenomenologisk perspektiv. Det ble brukt semistrukturert intervju av fire lærere i innsamlingen av datamaterialet. Her kom lærernes egen forståelse, erfaringer og opplevelser frem. Alle intervjuene ble tatt opp på diktafon og transkribert. I analysearbeidet tok jeg utgangspunkt i den hermeneutiske spiralen, og datamaterialet ble delt inn i kategorier. Resultater Resultatene viste at jentene trengte omfattende tilrettelegging for faglig- og sosial fungering. Det er behov for større samarbeid internt i skolen, men også mot eksterne instanser, for å øke tilretteleggingen og kompetansen i skolen. Skolene syntes i liten grad å ha tatt et overordnet ansvar for å tilrettelegge for elevgruppen. Kunnskapsheving er relevant for å kunne tilrettelegge undervisningen for denne målgruppen. Lærerne etterspør kompetanse om jenter og AD/HD. Jentene lærerne snakket om ble innadvendte, stille og usynlige i klasserommet og mindre deltakende der. Utenfor klasserommet opplevde lærerne de som mer verbalt hyperaktive. Jentene viste også stor variasjon i følelsesmessige svingninger. Skolen må se at dette er en del av AD/HD-problematikken til jentene og tilrettelegge i forhold til det. Lærerne opplevde utfordringer i forhold til det fysiske miljøet på skolen, og viste til at det krevdes tilrettelegginger med egnede lokaler og andre fysiske forhold. Det ble formidlet frustrasjon og store utfordringer i forhold til jentenes tilleggsvansker. Mine funn viser at det kan oppleves ensomt og frustrerende å jobbe som lærer for jenter med AD/HD, da lærer i stor grad ble stående alene som ansvarlig pedagog med hovedansvaret for disse jentenes skolesituasjon. Frustrasjonen syntes å oppstå i de faktorene som ikke fungerte Viktige tiltak som kom frem var undervisning på grupperom med lærer en- til en, eller i mindre grupper. Lærerne prøvde å motarbeide konsentrasjons- og utholdenhetsvanskene ved å lage korte, konkrete og synlige arbeidsmål for eleven. Elevenes sosiale situasjon framkom som vesentlig, da deres sosiale ferdigheter og sosial kompetanse hadde betydning for læringssituasjonen og i relasjon til andre. Relasjon mellom elev og lærer ble fremhevet som viktig for læringssituasjonen til jenter med AD/HD, da relasjonen var av betydning for kvaliteten på læringssituasjonen. Lærernes personlige engasjement var helt nødvendig for jentene, som trengte mye støtte og oppfølging. Lærerne registrerte at jentene hadde vansker med å knytte tette vennerelasjoner, og at jentekonflikter kunne oppstå. De opplevde at jentene trengte å bli bekreftet for å bli tryggere på seg selv for å kunne videreutvikle egen sosial kompetanse. Det fremkom at jentenes komorbide vansker var så store at de trengte tilrettelegging med bakgrunn i disse også, da tilleggsvanskene har stor innvirkning på deres læringssituasjon. Mine funn viste altså at det er behov for omfattende tilrettelegging for jenter med AD/HD i skolen, og det er behov for økt kompetanse på dette feltet.