Oppmerksomhetsvansker hos elever med AD/HD

Problemstillinger og teorigrunnlag Hovedproblemstilling for oppgaven er: Hvordan kan oppmerksomhetsvansker hos elever med AD/HD- I og AD/HD - C forstås, hvilken innvirkning kan dette ha på deres læringsprosesser og hvilke tiltak kan iverksettes i skolen, for å møte slike vansker? Tannock (1998) deler funnene fra forskning på AD/HD, inn i to hovedgrupper av teorier; det nevrobiologiske perspektivet som legger vekt på genetiske faktorer og deres innvirkning på strukturelle og biokjemiske forhold i hjernen, og de kognitive forklaringene som vektlegger svekkede eksekutive funksjoner. Besvarelsen på første del av problemstillingen vil orientere seg innen dette teoretiske rammeverket med nevrobiologien som forklaringsgrunnlag for de kognitive vanskene, men med hovedvekt på sistnevnte, hvor modellene til Brown (2005) og Barkley (2001) står sentralt. I modellene knyttes oppmerksomhetsvansker til svekkede ekse-kutive funksjoner. Det er denne forståelsen som ligger til grunn for behandling av temaet i oppgaven. Andre del av problemstillingen besvares ved en avgrensing og spesifisering av spørsmålet ved to underproblemstillinger. Den ene omhandler hvordan elever med AD/HD påvirkes av svekkelser i arbeidsminnet i forhold til leseforståelse. Den andre omhandler hvordan elevenes vedvarende oppmerksomhet påvirkes av motivasjonelle og atferdsmessige aspekter ved svekkede eksekutive funksjoner. Underproblemstillingene er valgt med utgangs-punkt i at arbeidsminnet og vedvarende oppmerksomhet er de to oppmerksomhetsfunksjonene som synes å være spesielt vanskelig ved AD/HD (Øgrim 2004, Zeiner 2004). Tredje problem-stilling besvares ved drøfting av tiltak basert på teori og forskning knyttet til leseforståelse, motivasjon og selvregulering. I forbindelse med implementering legges det vekt på bruken av analysemodeller og refleksjon rundt bruken av dem. Metode/kildebruk Teoridelen består av to teorifremstillinger knyttet til nevrobiologisk teori, og teori om de eksekutive funksjoner. I forhold til nevrobiologisk teori har jeg hovedsakelig støttet meg til sekundærlitteratur, mens jeg ved redegjørelse av teori om de eksekutive funksjoner har benyttet meg av primærlitteratur. Det foregår mye forskning på AD/HD i USA, derfor stammer en stor del av kildene derfra. Brown (2005) og Barkley (2001) har vært mine hovedkilder på teori om de eksekutive funksjoner. I oppgavens praktiske del støtter jeg meg til teori og forskning fra USA, Norge, Canada og England. Norske kilder har vært viktige for å få frem erfaringer basert på praksis som relaterer til norsk skole og regelverk. Her har jeg særlig støttet meg til undersøkelsene til Hoven mfl. (2004, 2006) som viser til erfaringer med ulike tiltak med barn med AD/HD i norsk skole. I forbindelse med implementering har jeg i stor grad støttet meg til en artikkelsamling fra Trøndelagsprosjektet (Kragset Vold red. 2007) for å høste av erfaringer med systemrettet arbeid med spesialpedagogiske problemstillinger i norsk skole. Mye har skjedd på forskningsfeltet om AD/HD det siste tiåret. Jeg har derfor orientert meg mest i litteratur fra etter år 2000. Hovedkonklusjoner Den dominerende oppfatning blant forskere i dag, er at vansker som kommer til uttrykk ved AD/HD kan knyttes til svekkede eksekutive funksjoner (Tannock 1998; Zeiner 2004; Rutter 2004). Svekkelsene fører til at de ofte har problemer med regulering og kontrollering av motivasjonelle, atferdsmessige og kognitive aspekter ved seg selv (Brown 2005; Barkley 2001). For Brown (2005) utgjør de eksekutive funksjoner en mer eller mindre velfungerende oppmerksomhetsfunksjon. Barkley (2001) oppfatter de eksekutive funksjoner som avhengige av atferdshemningsfunksjonen, som sørger for regulering av impulsiv atferd. Når den er svekket, svekkes også de andre funksjonene. Oppmerksomhetsvansker handler for ham om svekkelser i atferdshemningsfunksjonen og er således ikke i utgangspunktet et problem knyttet til informasjonsbearbeiding, men påvirker elevenes vedvarende oppmerksomhet. Svekkelser i arbeidsminnet står sentralt innen forskning på kognitive vansker hos elever med AD/HD (Tannock 1998), enten vanskene sees som resultat av svekkede eksekutive funksjoner eller som resultat av problemer med informasjonsbearbeiding alene. En rekke studier viser at det er en klar sammenheng mellom svekkelser i arbeidsminnet og svak leseforståelse (Ghelani mfl. 2004; Savage mfl. 2006). Svekkelsene fører til mangler ved måten informasjon lagres og bearbeides på, hvilket ofte skaper problemer innen områder som er viktige for leseforståelse. Sentrale aspekter er: begrepsforståelse, å kunne hente frem bakgrunnskunnskap ved behov, å forstå det nye man leser i lys av det man vet fra før, forståelse av den helhetlige struktur i en fortelling og av hvordan ting henger sammen, og det å forstå poenget eller formålet med en tekst (Berthiaume 2006). Bruken av ulike læringsstrategier har vist seg nyttig når det gjelder slike vansker; det bidrar til at elevene får strukturert og bearbeidet stoffet bedre, at stoffet lagres på mer hensiktsmessige måter slik at det blir lettere å hente frem lagret kunnskapen, og at elevene finner tilnærminger til tekster som er mer egnet for å få tak i tekstenes innhold (Ghelani mfl. 2004, Roe 2006). Elevene kan også benytte metakognitive læringsstrategier for å overvåke fremgang i egen læring og til selv å ta større grad av ansvar for hvordan de går frem læringsmessig (Grønmo & Throndsen 2006; Pressley & Woloshyn 1995 i Strandkleiv & Lindbäck 2005). For at elevene skal klare å anvende strategiene er det nødvendig at lærere forklarer og støtter, og selv er modeller, og at strategiundervisningen er grundig og pågår over lang tid som en integrert del av den generelle undervisningen (Andreassen 2007). Motivasjonelle, kognitive og atferdsmessige aspekter ved svekkede eksekutive funksjoner påvirker evnen til vedvarende oppmerksomhet, og fører til at elever med AD/HD ofte får problemer med å holde seg konsentrert om en oppgave eller et gjøremål over tid (Tannock 1998, Zeiner 2004). De tiltak som vektlegges i oppgaven er å stimulere elevenes motivasjon og skape rammer som elevene lettere kan orientere seg innenfor atferdsmessig. Mestring gjennom tilpasset undervisning er et vesentlig mål i forhold til motivasjon (Alban- Metcalfe 2001, Skaalvik 2005). Kognitive vansker fører til problemer med organisering, bearbeiding og lagring av informasjon, og til problemer med planlegging i forhold til tid (Brown 2005; Barkley 2001). Mange elever med AD/HD opplever både omgivelsene og det faglige innhold som kaotiske. Tiltak som innebærer organisering og strukturering både av ytre rammer og i presentasjon av fagenes innhold er vesentlige for at eleven skal klare å orientere seg i forhold til krav (Hoven mfl. 2006, Rønhovde 2004). Elever med AD/HD har ofte vansker med å utføre ønsket atferd i mer enn korte tidsintervaller. En måte å gå frem på er å dele oppgaver i delmål og arbeide med kortsiktige mål. Det gjør det lettere for elevene å orientere seg tidsmessig og arbeidet blir mer overkommelig (Hoven & Rye 2004), samtidig som det skapes rom for små pauser og mulighet for lærer til å gi hyppige tilbakemeldinger. Elever med AD/HD har vansker med å skape indre motivasjonskilder, og er derfor i større grad enn andre avhengige av ytre motivasjonskilder, særlig ved krevende oppgaver eller når de ikke har interesse for det de holder på med (Barkley 2001). Dette er forhold som kan forstyrre elevenes vedvarende oppmerksomhet. Når elevene befinner seg i nye situasjoner eller holder på med noe de har interesse for, eller de får ros og belønning for innsats, kan AD/HD symptomene være minimale eller til og med helt fraværende (Rye 2001). Dette er kunnskap man har hatt god erfaring med å støtte seg til i pedagogisk sammenheng. Selvreguleringsteknikker har vist seg nyttige for at elever med AD/HD i større grad skal kunne ta ansvar for egen læring og regulere forhold av betydning for motivasjon og atferd, men det å bli selvregulert er en lang prosess som krever mye trening over tid (Pressley 1995). Selv om målet er større grad av selvregulering vil lærer fortsatt spille en stor rolle som modell, tilrettelegger og støtte.